600 småplanter senere

DSC03840

Dagpåfugløye

I dag plantet jeg ut mine aller siste forkultiverte småplanter. Dette har tatt kanskje halvannen måned lenger enn jeg hadde trodd. Gulp!
Det var ikke akkurat planlagt at jeg skulle drive frem 600 planter. Det skjedde gradvis og diskrèt helt til jeg hadde grønne ting på absolutt alle dagslysrike overflater i hele heimen, fra kjeller til loft.
Det tok litt av, jeg skal innrømme det!
Frøene er jo så små og uskyldige, de går snart ut på dato, mange vil sikkert ikke spire og noen vil dø av vanskjøtsel underveis.
Tja … jeg mistet bare et par til tørkedøden og det aller meste grodde helt fint. Ca 250 av plantene var isop, anisisop og lavendel, og jeg håper at jeg ikke trenger å så mer av dette på noen tiår! Jeg bestemte meg for å lage en slags hekk rundt kjøkkenhagen, og later nå som om det var planen hele tiden.

600 planter er veldig mye å ta vare på fram til utplanting, og hele våren er for meg en slags tåke av frøkataloger, vannsprut, sleping av litervis med vann opp og ned trapper, jordsøl etterfulgt av nytt jordsøl, jord i sokkene, jord i vinduskarmene, jord i sofaen, jord i panna, jord i kjøleskapet, jord i katteskåla, og veldig mange støvsugerposer fulle av … ja, av jord.
Herdingen gikk knirkefritt takket være masse fine overskya dager i april/mai og milde netter, men så stoppet flaksen opp. Før jeg visste ordet av det hadde gresset bredd seg over grønnsakshagen som en kvelende dyne, og da startet en tapper kamp mot torva – som forsåvidt fortsatt pågår. Du vil ikke fjerne gress etter at det har kommet godt i gang med veksten sin, det er ikke noe gøy. Nå har det dukket opp en flott steinkant rundt det mest utsatte, så jeg håper at det ikke blir så ille heretter.

Dette betydde at jeg hele tida lå et par uker på etterskudd med såing og planting, og tomatene vokste seg ut av pottene sine mens jeg ikke hadde nok ferdige bed, ikke hadde nok store potter, og heller ikke hadde jord. Jeg hadde sett for meg at det å få tak i jord ville være så enkelt, det finnes jo ørten leverandører som tilbyr hva det enn skal være! Men nei – det var noe galt med alle sammen. Utsolgt, elending næringsprofil, vrien levering … Jeg fikk jorda jeg trengte til slutt, men bare dette i seg selv forsinket tomatene i nesten en måned.  Stønn! Ting tar tid, det er lett å gape over altfor mye, hager er tålmodighetsprøver, og det som virker så lekende lett i januar fortoner seg helt annerledes i mai.
Men!
Nå!
Nå er alt der det skal være!

DSC03843

Pallekarmer kan skimtes i det fjerne

Jeg har to slike jordstykker ved siden av hverandre. Denne har grønnsaker på de to venstre radene, månedsbær (jordbær) og bønner på den neste, og urtebed helt til høyre. Alt (bortsett fra jordbæra) måtte i løpet av våren graves opp og spavendes pga gress.
Nei, jeg gjorde ikke den jobben alene! 😉

DSC03842

Førti tomatplanter materialiserte seg i løpet av våren. Dette er Sub-Arctic Plenty, en veldig tidlig sort som jeg prøver som frilandstomat. Hittil går det så det suser!

DSC03827

<3 Halm <3

Dette er mitt første år med halm, og jeg kommer aldri til å se meg tilbake!

DSC03824

Det er kanskje ikke så tydelig, men dette villnisset er et grønnsaksbed. Grønnkålen klorer seg fast til livet mellom ringblomst og honningurt, noen gulrøtter kan skimtes her og der, mens de saftige bladene ca midt på bildet tilhører rettich. Jeg vet ikke om det finnes noe norsk ord for rettich, men det er en rotgrønnsak som kan ligne litt på nepe.

DSC03844

Gresskaråkeren ligger på enden av det andre jordstykket (resten er poteter og, eh, jungel). Jeg vet ikke om disse kommer til å klare å lage gresskar i tide. Foreløpig er det bare blomster, men hvis ingen kart snart blir befruktet må jeg nok ta støvbæreren i egne hender og sørge for at noe skjer.
Bak gresskarene står det en rad med tomater og brennesler.
Jeg burde kanskje ta vekk brenneslene.

DSC03800

Findus er alltid med på alt som skjer ute i hagen. Her nyter han utsikten fra burotkrattet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *